Kritisk lavt inntak av jod – er du i risikosonen?

Jodmangel er en av de mest vanlige næringsmanglene i verden, og er den mest vanlige årsaken til struma. Historisk sett så har forekomsten av struma forårsaket av jodmangel vært veldig høy, faktisk opptil 80 % i enkelte innlandsområder før 1950.

Nå roper helsemyndighetene varsko igjen! Den årlige rapporten om utviklingen i det norske kostholdet har de to siste årene vist at inntaket av jod er urovekkende lavt hos deler av den norske befolkningen.

Jod er et sporstoff som finnes i små mengder i kroppen. Mesteparten av jod lagres i skjoldbruskkjertelen, hvor det inngår i produksjonen av hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Disse hormonene er viktig for et normalt stoffskifte.

Anbefalingen for jod ligger på 150 ųg per dag hos kvinner og menn fra 10 års alderen og oppover. Anbefalingen for gravide og ammende er henholdsvis 175 ųg og 200 ųg.

Kilder til jod i kostholdet:

  • Melk og meieriprodukter. Jodberiking av kufor har ført til høyt innhold av jod i melk og meieriprodukter.
  • Fisk og skalldyr. Mager saltvannsfisk inneholder om lag dobbelt så mye jod som fet fisk
  • Egg.
  • Tang.
  • Salt. None typer bordsalt er beriket med jod. Dette er dog ikke en god kilde til jod da det er beriket med kun 5 ug jod per gram salt, og inntaket av salt bør begrenses til 5 gram per dag. Allikevel kan det være lurt å bruke jodberiket salt, når du først skal bruke salt. De fleste typer halvfabrikata og prefabrikerte produkter benytter ikke jodberiket salt i produksjonen.

Hvem er i risikosonen?

Utviklingen i norsk kosthold viser at det er spesielt unge kvinner som har et lavt inntak av jod. Dette er bekymringsverdig da god jodstatus er viktig før, under og etter en graviditet.

Mild jodmangel har blitt assosiert med svekket utvikling hos barn.

Hvem bør ta tilskudd?

På bakgrunn av at det er en fordel med god jodstatus før en graviditet, anbefales det at alle kvinner i fertil alder tar et daglig tilskudd av 100 ųg jod dersom de :

  • inntar mindre enn 3dl melk/yoghurt pr dag, men spiser hvit saltvannsfisk regelmessig, eller
  • spiser lite eller ingen hvit saltvannsfisk regelmessig, og har et lavere daglig inntak av melk enn 5dl melk/yoghurt

Under graviditet øker behovet for jod til kvinnen da det skal være tilstrekkelig for å dekke behovet til fosteret som skal vokse og utvikle seg i magen. Hos ammende kvinner økes behovet enda mer, da barnets behov for jod øker. Konsentrasjonen av jod i morsmelk er avhengig av mors inntak av jod. På bakgrunn av dette anbefales gravide og ammende å daglig ta et tilskudd av jod på 150 ųg dersom de:

  • inntar mindre enn 6dl melk/yoghurt pr dag, men spiser hvit saltvannsfisk regelmessig, eller
  • spiser lite eller ingen hvit saltvannsfisk regelmessig, og har et lavere daglig inntak av melk enn 8dl melk/yoghurt

Kilder:

Mahan, L.K. (2012). Krause`s Food and the Nutrition Care Process (13. ed). St. Louis, Missouri. Elsevier Saunders.

Helsedirektoratet. (2018). Utviklingen i norsk kosthold 2018 (IS-2759). Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1479/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2018-IS-2759.pdf

Helsedirektoratet. (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (IS-2170). Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf

Nordic council of Ministers. (2014). Nordic Nutrition Recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity (Nord 2014:002). Danmark.

Helsedirektoratet. (2013). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Nasjonalt råd for ernæring 2011 (IS-1881). Oslo.


Helsedirektoratet. (2018, 18. juli). Viktig å få nok jod. Hentet fra: (https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/derfor-trenger-vi-jod)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *